Vi vet at evidensbaserte helseparametere som kondisjon/VO₂max, blodtrykk, HbA1c, ApoB/kolesterol, vekt, midjemål og metabolsk helse henger tett sammen med fremtidig sykdomsrisiko. Vi vet også at disse parameterne kan påvirkes gjennom konkrete tiltak: trening, kosthold, søvn, vektregulering, røykeslutt, mindre alkohol og ved behov medisinsk behandling.
Dette er ikke spekulasjon. Det er godt dokumentert.
En viktig svakhet i dagens helsevesen er at det ofte er bedre rigget for å behandle sykdom enn for å skape varige livsstilsendringer. Når blodsukker, blodtrykk eller kolesterol blir for høyt, er løsningen ofte medisiner alene – for eksempel metformin ved stigende blodsukker – uten at man lykkes med å endre livsstilen som bidro til problemet.
Medisiner kan være både riktige og nødvendige, særlig ved høy risiko eller når livsstilstiltak ikke er tilstrekkelig. Men det er åpenbart bedre å forbedre blodsukker, blodtrykk, kolesterol, vekt og kondisjon ved å angripe årsakene: fysisk inaktivitet, lav kondisjon, ugunstig kosthold, overvekt, søvnmangel, stress, tobakk eller alkohol.
Forebyggende medisin handler derfor ikke bare om å «behandle tallet». Det handler om å forstå hvorfor verdiene er ugunstige – og hjelpe personen med å endre de faktorene som faktisk driver risikoen.
Når noen sier at «screening ikke virker», blander de ofte sammen to helt ulike ting:
- Å måle noe – uten at det fører til reell endring
- Å måle noe for å finne riktige tiltak, gjennomføre dem og følge utviklingen over tid
Det første har begrenset verdi. Det andre er selve kjernen i forebyggende medisin.
En enkel analogi er EU-kontroll på bil. Kontrollen i seg selv gjør ikke bilen tryggere hvis du ignorerer feilene. Men hvis kontrollen avdekker slitte bremser, dårlige dekk eller rust – og du faktisk reparerer det – da har kontrollen gitt verdi.
Slik er det også med helse. Målingene er ikke poenget alene. Poenget er hva man gjør med informasjonen.
Hvis vi finner lav kondisjon, ugunstig ApoB, stigende HbA1c, høyt blodtrykk eller usunn kroppssammensetning, kan vi sette inn målrettede tiltak. Når disse parameterne forbedres, vil personen oppnå verdier som er forbundet med lavere risiko for sykdom på sikt.
Derfor driver vi i praksis ikke med «villscreening». Vi driver med strukturert livsstilsendring, der målingene brukes som verktøy for å prioritere tiltak, motivere til endring og følge effekt over tid.
Målet er ikke å sykeliggjøre friske mennesker. Målet er å hjelpe motiverte mennesker med å forbedre faktorene som faktisk betyr noe for fremtidig helse.
Dr. Arne Løberg Sæter / Medisinsk ansvarlig lege i Amino
