Helsevesen eller Sykevesen?

Helsevesen – eller sykevesen?

Vi har bygget et av verdens beste systemer for å behandle sykdom.Men vi har i liten grad bygget et system som hindrer at folk blir syke.

Som lege opplever jeg dette hver dag.

Vi venter til det er for sent

En pasient kommer med diffuse plager: lite energi, dårlig søvn, vektøkning.

Prøvene er “innenfor normalen”. Svaret blir ofte: “Vi ser det an. Kom tilbake hvis det blir verre.”

Det er forståelig. Men det er også problemet.

For ofte gjør det nettopp det – det blir verre.

Noen år senere sitter den samme personen der med flere diagnoser: høyt blodtrykk, diabetes type 2 og begynnende hjertesykdom.

Da setter vi inn behandling. Da har vi et system.

Men da er vi også sent ute.

Vi behandler deler – ikke helhet

I praksis behandles mange pasienter stykkevis:

• én lege for hjertet
• én for nyrene
• én for blodsukkeret

Alle gjør en god jobb. Men få ser hele mennesket.

Som lege er det vanskelig å ikke stille spørsmålet:

Er dette egentlig flere separate sykdommer – eller ulike uttrykk for samme underliggende problem?

Tallene som bør bekymre oss

Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) lever over halvparten av voksne nordmenn med én eller flere kroniske sykdommer. Blant eldre gjelder det nesten 8 av 10.

Ikke-smittsomme sykdommer står for rundt 87 prosent av dødsfallene i Norge, ifølge FHI.

Samtidig viser data fra OECD at Norge bruker rundt 3 prosent av helsebudsjettet på forebygging.

Tre kroner av hundre.

Resten bruker vi på behandling.

Et system med feil tyngdepunkt

Dette handler ikke om manglende vilje hos leger. Det handler om prioriteringer.

Vi har bygget et system som:

• måler behandling, ikke forebygging
• gir tid til konsultasjoner, men lite rom for oppfølging over tid
• belønner aktivitet, ikke helse

Det er ofte enklere å skrive ut en resept enn å følge opp livsstilsendringer. Ikke fordi det er bedre – men fordi systemet er rigget slik.

Hva kunne vi gjort annerledes?

Vi vet mye om hva som virker. Utfordringen er at vi ikke gjennomfører det i praksis.

Tre områder peker seg ut:

1. Sunnere mat – som standard

Barn og unge formes tidlig.

Hva om:

• alle barnehager og skoler tilbød ernæringsmessig gode måltider
• ultraprosessert mat ble redusert i offentlige tilbud
• kosthold ble en reell del av folkehelsearbeidet

Dette er ikke bare helse. Det er også sosial utjevning.

2. Mer bevegelse – inn i hverdagen

Vi har gjort fysisk aktivitet til noe som må planlegges.

Men kroppen er laget for bevegelse gjennom dagen.

Hva om:

• skolehverdagen inneholdt mer daglig aktivitet
• arbeidsplasser la til rette for bevegelse
• byer og nærmiljøer fremmet aktivitet

Dette handler ikke om treningssenter. Det handler om hvordan vi lever livene våre.

3. Vaner – før sykdom

De fleste kroniske sykdommer utvikler seg over tid.

Likevel kommer helsevesenet ofte inn først når sykdommen er etablert.

Hva om:

• fastleger fikk bedre rammer for å jobbe forebyggende
• vi fanget opp risiko tidligere
• forebygging faktisk ble prioritert som en del av helsetjenesten

Men det er ikke så enkelt

Forebygging har også en bakside.

• risiko for overdiagnostikk og unødvendig bekymring
• ikke alle ønsker å optimalisere helsen sin til enhver tid
• livskvalitet handler også om frihet

Noen vil leve godt – og akseptere høyere risiko senere. Det er et legitimt valg.

Poenget er ikke at alle skal leve perfekt. Men at systemet i dag i liten grad støtter dem som ønsker å forebygge.

Et valg vi må ta

Dette er i bunn og grunn et prioriteringsspørsmål.

Skal vi fortsette å bruke stadig mer ressurser på å behandle sykdom – eller flytte mer av innsatsen tidligere?

For konsekvensene er tydelige:

• økende sykdomsbyrde
• press på helsevesenet
• lavere livskvalitet for mange

Fra sykevesen til helsevesen

Vi er verdensledende på behandling.

Men hvis vi mener alvor med et bærekraftig helsevesen, må vi bli like gode på å forhindre sykdom.

Det betyr å flytte fokus:

• fra symptomer til årsaker
• fra behandling til forebygging
• fra sykdom til helse

Hvis ikke, risikerer vi å fortsette som i dag:

Et system som fungerer best når folk allerede er blitt syke – og som i for liten grad hindrer at de blir det.

Forfatter: Dr. Eirik Tjønnfjord