Jeg så nylig et eksempel på dette hos en ung mann som trener mye styrke, spiser proteinrikt og har god muskelmasse. Muskelmasse er svært positivt. Musklene er med på å “støvsuge” glukose fra blodet, og styrketrening er en av de beste investeringene man kan gjøre for metabolsk helse. Problemet er derfor ikke trening.
Problemet er når kroppen lever i et konstant energioverskudd over lang tid. Mange som bygger muskler ligger bevisst i kalorioverskudd. Det er forståelig. Å bygge muskler uten nok energi er litt som å bygge lego uten flere klosser. Du kan flytte rundt på det du allerede har bygget, men det er begrenset hvor mye nytt du får bygget. Men kroppen har en grense for hvor mye overskudd den kan håndtere på en god måte.
Prediabates handler ikke kun om sukker
Selv mat av god kvalitet kan bli for mye dersom totalmengden energi er høyere enn kroppen klarer å bruke. Kroppen lagrer overskuddet i påvente av magrere tider, men i dagens samfunn kommer disse tidene sjelden eller aldri. Over tid kan dette bidra til mer fett i lever, buk og rundt organer. Da blir kroppen mer insulinresistent, og bukspyttkjertelen må jobbe hardere for å holde blodsukkeret normalt. Først klarer kroppen det. Så begynner verdiene å gli oppover. Det er ofte slik prediabetes oppstår.
Prediabetes handler derfor ikke bare om sukker. Det handler for mange om at kroppen over tid får mer energi enn den klarer å lagre og bruke på en sunn måte.
Trening er effektivt for forebygging av prediabetes
Det betyr ikke at trening ikke virker. Tvert imot er trening noe av det mest effektive vi kan gjøre for å forebygge diabetes, hjerte- og karsykdom. Men god fysisk form er ikke det samme som en god metabolsk helse. Kroppen kan se sterk og sunn ut, samtidig som blodsukkerreguleringen begynner å bli dårligere.
Prediabetes gir vanligvis ingen symptomer. Blodsukkeret er ikke så høyt at du nødvendigvis får tørste, hyppig vannlating eller andre klassiske tegn på diabetes. Du kan derfor ha lav hvilepuls, god kondisjon og trene regelmessig, men likevel ha forhøyet HbA1c eller fastende blodsukker. Hvis du aldri har sjekket blodverdiene, vet du det ikke.
Det finnes også andre forklaringer. Noen trener flere ganger i uken, men sitter stille store deler resten av dagen. Andre lever med lite søvn, nattevakter, høyt stress, små barn, høyt arbeidspress eller uregelmessige måltider. I tillegg tåler vi ikke det samme. Noen har genetisk høyere risiko for type 2-diabetes, eller lavere evne til å produsere nok insulin når kroppen trenger det.
Enkeltmålinger gir ikke det fulle svaret
Samtidig må vi være klare over svakhetene ved enkeltmålinger. HbA1c er en svært nyttig blodprøve, men den er ikke perfekt. Lav blodprosent, for eksempel ved jernmangel, kan gi falskt forhøyet HbA1c. Derfor bør HbA1c vurderes sammen med fastende glukose, hemoglobin, ferritin, leverprøver, lipider, midjemål, søvn, stress, medisiner og familiehistorie.
Prediabetes er ikke en enveiskjørt gate og mange kan snu utviklingen med kun livsstil. Ofte handler det ikke om dramatiske tiltak. Det kan handle om litt mindre kalorioverskudd, bedre søvn, mer hverdagsbevegelse, mindre stillesitting, færre raske kalorier, lavere stress og mer målrettet oppfølging.
Det viktigste poenget er ikke at alle friske og trente mennesker skal teste alt hele tiden. Har du lav risiko fordi du trener, spiser sunt, har normal vekt, normalt midjemål og ingen familiehistorie, trenger du trolig ikke teste like ofte som en person med høyere risiko.
Men lav risiko er ikke det samme som null risiko. Også spreke mennesker kan ha høyt blodsukker, høyt kolesterol eller høyt blodtrykk. Hvis du aldri måler det, vet du det ikke.
Det er derfor vi måler.
Dr. Arne Løberg Sæter / Medisinsk ansvarlig lege i Amino
