I dag har litt over 1 av 4 norske menn og litt under 1 av 4 norske kvinner mellom 40 og 69 år en kroppsmasseindeks (BMI) over 30, altså det vi definerer som fedme. Så sent som på midten av 1980-tallet lå andelen på rundt 7 til 12 prosent. Jeg har tenkt mye på hva som egentlig har skjedd i mellomtiden. Svaret handler mindre om oss selv enn de fleste tror.
Hva betyr BMI og gir det hele bildet?
BMI, eller kroppsmasseindeks, regnes ut ved å dele vekten din (kilo) på høyden din (meter) opphøyd i andre (kg/m²). En BMI mellom 18,5 og 25 regnes som normalvekt, mellom 25 og 30 som overvekt, og over 30 som fedme, videre inndelt i grad I, II og III helt opp til over 40.
BMI er likevel et grovt mål. Det sier ingenting om hvor mye av vekten som er muskler og hvor mye som er fett, eller hvor fettet er lagret i kroppen. Det gjør at to personer med samme BMI kan ha svært ulik helse. Derfor anbefaler Helsedirektoratet å måle midjemålet i tillegg. Ved samme BMI henger fett rundt magen tettere sammen med økt risiko for hjerte og karsykdom og type 2 diabetes enn fett på hofter, rumpe og lår.
Midjemålet måler du enkelt selv med et målbånd rundt livet i navlehøyde, stående, med målbåndet lagt horisontalt rundt kroppen. Et midjemål over 88 centimeter hos kvinner og over 102 centimeter hos menn, regnes som bukfedme og gir økt helserisiko, uavhengig av hva BMI viser.
Hos Amino ser vi derfor på BMI og midjemål sammen, ikke hver for seg, når vi vurderer helserisiko knyttet til vekt. Sammen gir de et mer komplett bilde enn ett enkeltmål alene, og det er også derfor tallene i statistikken under fortsatt er verdt å ta på alvor, selv om BMI ikke er perfekt.
Fra under 10 prosent til nesten 1 av 4
Norske tall viser utviklingen tydelig. I Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) hadde 7,5 prosent av mennene fedme i perioden 1984 til 1986. I 2017 til 2019 var andelen 23,1 prosent, mer enn tredoblet i løpet av rundt 30 år. Hos kvinner økte andelen fra 12,5 til 23,2 prosent i samme periode. Går vi enda lenger tilbake til 1960- og 1970-tallet, lå andelen trolig enda lavere.
Genene våre har ikke endret seg på 40 000 år
Det første man kan tenke er at noe har endret seg i oss selv. Det stemmer ikke. Menneskets gener har ikke endret seg nevneverdig på 40 000 år. Vi er ikke biologisk annerledes rustet for å legge på oss i dag enn det mennesker var for femti eller hundre år siden.
Hvis ikke genene har endret seg, må forklaringen ligge et annet sted. Ikke i oss, men i alt rundt oss.
Det er miljøet som har endret seg, ikke oss
Aktivitetsnivået vårt er lavere enn før. Maten vi spiser er annerledes, og vi spiser mer av den. Den er billigere, mer tilgjengelig og krever mindre av oss enn tidligere. Ingen av disse endringene skjedde over natten. Men de har lagt seg oppå hverandre, år for år, til de har fått et helt samfunn til å legge på seg.
Det er dette som gjør fedme vanskelig å forstå som et rent individuelt problem. Vi lever ofte i omgivelser som gjør den sunne handlingen til den vanskeligste, og den usunne til den enkleste.
Et delt ansvar
Jeg tror ikke svaret er å legge alt ansvar på enkeltmennesket. Jeg tror heller ikke svaret er å frata folk alt ansvar. Begge deler er sant samtidig. Hver og en av oss må ta tak i egne vaner, i kosthold og aktivitet. Men samfunnet rundt oss har også et ansvar for å gjøre de gode valgene enklere, i stedet for å la dem forbli unntaket.
Det er ikke genene som har forandret seg. Det er alt rundt dem.
Dr. Arne Løberg Sæter / Medisinsk ansvarlig lege i Amino
Kilder:
- Folkehelseinstituttet: Overvekt og fedme blant voksne (indikator 14)
- Folkehelseinstituttet: Overvekt og fedme i Noreg, Folkehelserapporten
- NHI.no: Overvekt og fedme
- Helsedirektoratet: KMI og midjemål
