Forstå forskjellen mellom optimalt nivå og referanseområdet for biomarkører som kan testes med en blodprøve.
Blodprøver kan gi oss verdifull innsikt i helsen vår, men ofte er det vanskelig å forstå hva resultatene faktisk betyr. Har du noen gang lurt på hva det innebærer at verdiene dine er ”normale”, eller om du kanskje burde prøve å få prøveresultater som er bedre enn bare “normalt”?
Mange er kjent med "normalområdet", eller "referanseområdet" som laboratorier oppgir. Disse brukes for å vurdere om en biomarkør ligger innenfor eller utenfor det som anses som normalt, og for å identifisere tegn på eller årsaken til sykdom. Det finnes imidlertid tilfeller hvor det optimale nivået som er best for helsen, kan ligge utenfor dette referanseområdet, eller bare overlappe med deler av det.
Denne artikkelen forklarer forskjellen mellom referanseverdier og optimale verdier, og hva det kan bety for helsen din.
Når du tar en blodprøve, vil resultatene dine sammenlignes med såkalte "referanseverdier", også kjent som "normalområdet" eller “referanseområdet”.
Dette referanseområdet er som regel satt slik at 95% av en gitt befolkning sine prøvesvar faller innenfor referanseområdet, og viser derfor hva som regnes som "normalt" i den gitte befolkningen. Det betyr at hele referanseområdet vil bli påvirket dersom store deler av befolkningen lever en usunn livsstil, har for lave nivåer av viktige næringsstoffer, er overvektige, eller har udiagnostiserte sykdommer. Hvis omtrent hele den norske befolkningen for eksempel har lavere vitamin D-nivå enn det som er sunnest og best for helsa, vil referanseområdet reflektere dette.
Referanseområdet brukes i all hovedsak av leger og medisinsk fagpersonell for å finne ut om du er akutt syk eller ikke. Tanken er at dersom dine blodverdier faller innenfor referanseområdet, anses det som det lite sannsynlig at du har en akutt sykdom. Men “ikke syk” betyr ikke nødvendigvis det samme som "optimal helse".
I motsetning til referanseverdier, er optimale verdier basert på forskning som knytter bestemte nivåer av en biomarkør til lavere sykdomsrisiko eller bedre livskvalitet.
Her er noen eksempler på dette:
Selv om det er beroligende å få vite at blodprøveresultatene dine er “normale” og dermed ikke indikerer tegn på akutt sykdom, kan det være enda bedre å sikte mot optimale verdier for å oppnå og opprettholde god helse på lang sikt. Små justeringer i livsstil som sunnere kosthold, mer eller bedre søvn, regelmessig trening og visse kosttilskudd kan ofte bidra til at du når disse optimale nivåene og dermed reduserer risikoen for fremtidige helseproblemer.
Over tid kan en person som tar blodprøver regelmessig, få innsikt i sitt eget "normale" område for en gitt biomarkør. Disse “personlige referanseområdene” gir verdifull informasjon, siden store avvik fra en persons vanlige verdier kan indikere endringer i helse, livsstil, kosthold eller bruk av medikamenter. For eksempel kan en plutselig økning i triglyserider signalisere endringer i kosthold, eller at noe nytt påvirker kroppens fettmetabolisme. Ved å ha et personlig referanseområde kan helsepersonell lettere oppdage tidlige tegn på helsendringer og gi mer presis oppfølging.
Å forstå forskjellen mellom referanseområder og optimale områder for biomarkører, kan gi et mer nyansert bilde av din helsestatus. Å ha en biomarkører som ligger innenfor referanseområdet betyr vanligvis at det ikke er tegn på akutt sykdom nå, men å bevege seg mot optimale verdier kan bidra til bedre helse og lavere risiko for å utvikle sykdom også på lang sikt. Dette kan ofte oppnås gjennom justeringer i livsstil – som forbedret kosthold, mer søvn og regelmessig trening.